Twitter
FacebookFN-toppmøte for bedre helse
For ti år siden satte et tilsvarende møte full fart i arbeidet med å bekjempe HIV/AIDS-epidemien. 36 millioner dødsfall årlig skyldes disse såkalte ikke-smittsomme sykdommene.
Ca 60 % av verdens dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer. 25 % av disse – det vil si 9 millioner dødsfall, skjer før fylte 60 år. 80 % av disse igjen skjer i lav- og middelinntektsland. Både der og i den rike del av verden er helseproblemer knyttet til disse ikke-smittsomme sykdommene økende. I utviklingsland, der man fortsatt har høy mødre- og spedbarnsdødelighet, underernæring og smittsomme sykdommer som HIV/AIDS og malaria, snakker man nå om en dobbel sykdomsbyrde. I tillegg til den lidelsen og tap dette påfører mennesker og familier er det også en stor og økende belastning for helsevesenet i mange land. Dette er bakgrunnen for at FN sammenkalte til et eget høynivåmøte om problemet under årets generalforsamling i New York i september.
Lang debatt
Mer enn 130 av FNs 193 medlemsland tok ordet i debatten, av dem 35 statsledere (statsministre og presidenter). Helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm Erichsen ledet den norske delegasjonen og holdt Norges innlegg. Der gikk hun blant annet kraftig i møte med tobakksindustrien som truer med rettssaker for å unngå restriksjoner på omsetningen av tobakk. Den norske delegasjonen inkluderte også to observatører fra frivillig sektor. Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne-Lise Ryel og prosjektleder Øystein Bakke fra FORUT var invitert til å delta. Deltakelse fra frivillige organisasjoner var noe FNs medlemsland hadde foreslått i et tidligere møte. I tillegg var det åpnet for at sivilsamfunnsorganisasjoner som hadde registrert seg på forhånd kunne delta i møtet. Dette inkluderte både frivillige organisasjoner og privat industri (se egen sak).
Vanskelig forhandlinger
Den ferdigforhandlede politiske erklæringen fra høynivåmøtet ble vedtatt allerede i åpningssesjonen. Dokumentet ble utformet gjennom flere forhandlingsrunder i løpet av sommeren og forelå i begynnelsen av september. Forhandlingene var harde, noe som blant annet skyldes at kampen mot det som ofte kalles for livsstilsykdommer kan komme til å påvirke salget både av tobakk, ferdigmat, brus, alkohol og medisiner. Nyhetsbyrået Bloomberg har beregnet at disse varene omsettes for mer enn to trillioner dollar i året. I den endelige erklæringen pekes det både på behovet for aktiv forebygging og for å inngå i partnerskap med forskjellige industrisektorer.
Det var mange vanskelige spørsmål forhandlerne måtte forholde seg til. Et av spørsmålene som ble diskutert var hvorvidt utfordringene fra ikke-smittsomme sykdommer skulle kalles en epidemi. En slik omtale ble stoppet av EU og USA. Videre ble det diskutert i hvilken grad erklæringen skulle beskrive sykdommenes rolle som hinder for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Mange utviklingsland ønsket å få disse perspektivene inn i dokumentet, og det kom med.
Relaterte saker
-
Dobbel sykdomsbyrde for fattige land
Skal regjeringens mål om å bidra til helsefremmede politikk for alle nås, må innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer prioriteres høyere
-
Verdenskonferanse om alkoholpolitikk i Bangkok
Noe må gjøres. Nå!Vi vet nok, både om hvor store alkoholproblemene er i verden og hvilke tiltak som virker.
-
FORUT fornyer samarbeidet med gode partnere i Malawi
Samarbeidet har allerede vart noen år og har vært svært tilfredsstillende for alle parter. Rusforebygging er hovedsatsingen i programsamarbeidet.
Støttet av:
Medlem av:
FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348