Twitter
FacebookEvaluering av likestillingsprogrammet
For alle programmer eller prosjekter har vi klart definerte mål for hva vi vil oppnå gjennom utviklingssamarbeidet. Dette blir fulgt opp jevnlig gjennom samtaler, rapporter og besøk til partnerne våre. I tillegg er det smart - og nødvendig - å gjøre en grundigere undersøkelse i løpet av programperioden for å se om vi virkelig er på vei til de målene vi har satt oss; vite om vi når fram til riktige målgrupper, sjekke at arbeidet ikke har utilsiktede, uheldige virkninger og at endringene vi bidrar til kan være varige. Derfor har vi i løpet av vårhalvåret 2011 hatt en evaluering av Kvinne- og likestillingsprogrammet vårt samt likestillingsprofilen generelt i vår egen organisasjon og hos våre partnere.
Les rapporten her (på engelsk)
Hva vi vil oppnå med likestillingsprogrammet?
Det langsiktige målet for likestillingsprogrammet er å bidra til likestilling og økt status for kvinner i de landene vi jobber. Vi arbeider gjennom lokale organisasjoner i samarbeidslandene, og disse har ulike prosjekter som sorterer under likestillingsprogrammet. Det vil si at de konkrete aktiviteter og mål kan være forskjellig fra land til land ut i fra lokale prioriteringer.
I inneværende programperiode (2009-2013) er det egne likestillingsprosjekter i Sri Lanka, India og Sierra Leone. Vi kan dele dem inn i tre hovedområder på grunnlag av utviklingsmålene:
- Bidra til at kvinner får nye inntektsmuligheter og dermed bedre kontroll over sin egen økonomiske situasjon (Sri Lanka, India og Sierra Leone).
- Bidra til redusert vold i nære relasjoner (Sri Lanka)
- Bidra til bedret mødre- og småbarnshelse (Sierra Leone
Hva vil vi med likestillingsevalueringen?
Evalueringsoppdraget var todelt: en del med fokus på likestillingsprosjektene ute i felt og en annen del med fokus på den generelle likestillingsarbeidet og profilen i alle organisasjonene. Evalueringen ble gjennomført av dr. Meera Pillai fra India. Hun har mange års erfaring med evaluering av prosjekter og organisasjoner og har hatt oppdrag både i Asia og Europa tidligere.
Oppdraget for den første delen av evalueringen var å se på programmets måloppnåelse, virkning, relevans og bæreevne. En ville se nærmere på hvordan likestillingsperspektivet ble anvendt i prosjektgjennomføring, om hvor relevante aktivitetene i prosjektene er for målgruppen og om aktivitetene virkelig bidrar til å nå et mål om mer likestilling mellom kjønnene. Meera var på besøk i alle de tre prosjektlandene og hadde både spørreundersøkelse og samtaler med alle ansatte i organisasjonene, målgruppen for prosjektene, andre organisasjoner som jobber i samme område og relevante myndigheter.
Den institusjonsrettede delen av evalueringen inkluderte både FORUT Norge og fem av våre partnerorganisasjoner, og her var oppdraget å se på likestillingspolitikken i organisasjonene i forhold til bemanning, ansvar, oppgavefordeling og rettigheter.
Det er viktig å understreke at evalueringen vil bli brukt til å se på hva vi kan forbedre umiddelbart i organisasjoner og programmet, samtidig som den gir viktige innspill til prosjekter eller programmer for en ny avtaleperiode.
Funn i evalueringen
Alt i alt gir evalueringen et positivt inntrykk av arbeidet med likestilling både ute i felt og i organisasjonene. Halvparten av organisasjonene har kjønnsbalanse i ledelsen, de øvrige tre er aktive i å ansette eller forfremme ansatte for å få til en kjønnsbalanse. Alle organisasjonene har intern kursing om kjønnsroller og likestilling, alle bortsett fra én har egen likestillingsansvarlig ansatt. Ikke alle har en egen, skriftlig likestillingspolitikk, men alle har skriftlige regler i forhold til seksuell trakassering, mødre- og fedre permisjon. FORUT Norge skiller seg klart ut fordi vi har en sterk nasjonal likestillingslovgivning totalt sett, noe som betyr at vi ikke må utarbeide våre egne regler . I land som ikke har en slik sterk sentral lovgivning, er det langt viktigere at organisasjonene utarbeider den selv.
Utviklingsmålene
I forhold til å nå utviklingsmål nr. 1:”Bidra til at kvinner får nye inntektsmuligheter og dermed bedre kontroll over sin egen økonomiske situasjon” er programmet på god vei i alle tre land som har likestillingsprogram. På Sri Lanka har mer enn 2000 kvinner blitt organisert i over 200 kollektiver, der de kurses i gründervirksomhet og økonomi, samtidig som de har fått tilgang til stipend for å starte egen økonomisk virksomhet. En slik virksomhet kan for eksempel være å sy klær for salg, selge krydder, dyrke og selge egne grønnsaker. I India jobber APSA med kvinnegrupper i de store slumområdene i byene Bangalore og Hyderabad. Programmet har organisert 529 spare- og lånegrupper med 12-20 kvinner i hver gruppe. Fra å være et prosjekt som i første rekke jobbet med bedre lånemuligheter og yrkesrettet kursing for kvinner, omfatter det nå også utdanning for jenter og kvinner, juridisk assistanse, politisk skolering og lokalsamfunnsutvikling. I Sierra Leone har nærmere 1800 personer, ca. ¾ av disse kvinner, blitt organisert i spare– og lånegrupper. Dette er fattige folk som bor ute på landsbygda uten tilgang til banker. De fleste av disse har nå spart nok til at de kan ta opp små lån for å drive med småhandel eller forbedre jordbruksdriften.
Programmet bidrar til å endre kvinners situasjon, både økonomiske og sosialt. Kvinnene blir mer økonomisk uavhengige, de får økt anseelse fordi de bringer penger inn i familien, og de blir mer aktive deltakere både i lokalsamfunnet og utenfor.
Vold må ikke ties ihjel
På Sri Lanka jobber man spesielt med å bidra til redusert vold i nære relasjoner. Det er opprettet flere aksjonskomiteer i landsbyene som skal jobbe spesielt med kjønnsbasert vold der både kvinner og menn deltar. Gitt temaets private karakter, tar det lengre tid å se konkrete resultater enn for programområdet som er rettet mot økonomi. Et viktig resultat midtveis er at en har oppnådd en offentlig erkjennelse av at vold i nære familier er et problem og at det ikke skal ties ihjel. En har også oppnådd at andre organisasjoner og relevante myndigheter erkjenner og arbeider med problematikken. Det har også gitt kvinner en mer fremtredende rolle i lokalsamfunnet.
I Sierra Leone jobber man for en bedre mødre- og småbarnshelse for slik å redusere både barne- og mødredødelighet. Mye av prosjektmidlene går til å bygge helsestasjoner, doer og brønner. Jordmødre deltar på kurs for å få bedre praksis, og kvinner tilbys kurs om ernæring for gravide og småbarn. Selv om de ikke kan dokumentere endringer med tallmateriale, hevder de lokale helsemyndigheten at det er en nedgang i barne- og mødredødeligheten i de områdene FORUT Sierra Leone arbeider.
Ulike land har ulike utfordringer
I India er forbindelser mellom politikere og næringsinteresser en konstant utfordring for folk i slumområdene, eksempelvis kan en eiendomsutvikler via private kanaler få eiendomsrett til et slumområde, og hele befolkningen må flytte. Private mikrofinansorganisasjoner som ved første øyekast kan se attraktive ut med lav terskel for å gi lån, truer også APSAs mer kollektive modell for spare- og lånegrupper. Blant fattige kvinner både i Sierra Leone og på Sri Lanka er det en utfordring at ingen har noen tradisjon for å spare, ei heller for drive en egen økonomisk virksomhet. I begynnelsen mistenkte folk også at prosjektene skulle stikke av med pengene deres. I Sierra Leone er det en spesiell utfordring at nesten ingen av kvinnene kan lese- eller skrive, slik at menn blir i flertall i styrene for spare- og lånegruppene. Mangelen på banker utenfor hovedstaden Freetown er en risiko for sikkerheten i spare- og lånegruppene. For å oppbevare pengene trygt jobber de stadig med å forbedre egne systemer og rutiner.
Noen anbefalinger
- Bruke de positive erfaringene med spare- og lånegruppene i India i andre organisasjoner og samarbeidsland.
- Bruke de positive erfaringene fra Sri Lanka med å belyse vold i nære relasjoner i andre organisasjoner og samarbeidsland.
- Styrke rutiner og sikkerhet rundt spare- og lånegruppene i Sierra Leone.
- Utrede modell for nasjonal organisasjon i Sierra Leone for lettere å kunne sette fokus på kultursensitive spørsmål, spesielt kjønnslemlestelse.
Avslutningsvis oppsummerer Meera Pillai at likestillingsprogrammet til FORUT og partnerorganisasjonene er ganske robust. Hun mener for øvrig at vi bør bli langt bedre til å dra veksler på hverandres erfaringer og kunnskap om kjønnsroller og likestillingsarbeid mellom organisasjonen. Et tankekors er det også at omtrent halvparten av organisasjonene fremdeles assosierer likestillingsarbeid som arbeid av og med kvinner. Derfor foreslår hun at FORUT Norge blir flinkere til å bringe inn sine og andres erfaring med fokus på mannsroller og maskulinitet i likestillingsarbeidet, noe FORUT absolutt er i gang med.
Relaterte saker
-
Dialog med Dean:
FORUT har gleden av å invitere MenEngage-kontakter og andre interesserte til: “Dialogue on men and gender transformation: sharing experiences from Sonke Gender Justice Network”
-
Internasjonal anerkjennelse til likestillingsorganisasjon
Den sørafrikanske organisasjonen Sonke kan notere seg internasjonale påskjønnelser for sitt arbeid for å bekjempe menns vold mot kvinner.
-
Uten kvinner, ingen fred
- Uten kvinner, ingen fred. Det ble slått fast i forbindelse med at Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman i helga ble tildelt Nobels fredspris
Støttet av:
Medlem av:
FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348