Twitter
FacebookPolitiske endringer i Malawi
Av Tord Steiro
Riktignok er Malawi et sivilisert og rolig land – med en befolkning som ikke har noen tradisjon for vold. Forrige gang Malawi opplevde voldsbruk av nevneverdig omfang var under opprøret ledet av baptistprest og nasjonalhelt John Chilembwe. Britene druknet opprøret i blod. Det var i 1915. I 1994 holdt Malawi sitt første demokratiske valg. Da hadde prosessen med å avsette diktatoren Hastings Kamuzu Banda tatt to år. Det var en langvarig revolusjon – så lang at man egentlig kan snakke om evolusjon – som også var fredelig.
Igjen er det tumulter i Malawi. Universitetene er stengt, forelesere demonstrerer for økt akademisk frihet etter at en ledende foreleser ble arrestert og utsatt for tøffe forhør for å ha nevnt Tunis i en forelesning. Studentene på sin side demonstrerer mot kutt i stipendordninger og økte skolepenger.
Som i 1992 har den katolske kirke offentliggjort et hyrdebrev – ikke ulikt det hyrdebrev som ble offentliggjort av den norske kirke i 1941- med krav om at myndighetene tar folket på alvor. Hyrdebrevet nevner spesielt de grunnleggende rettighetene som er nedfelt i grunnloven: Ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet, frihet til å danne politiske bevegelser, frihet fra korrupte embedsmenn, og likhet for loven. Den katolske kirke har også gått til det uvanlige trekk å utestenge presidenten – som er katolikk – fra å delta i gudstjenester og andre religiøse seremonier i regi av Malawis katolske kirke.
Malawis nest største kirkesamfunn, presbyterianerne, har også kommet på banen med kraftig kritikk av regjeringen. Kirkesamfunnene har fått bred støtte blant det sivile samfunn, og nye aktører har kommet på banen. For første gang i Malawis historie har advokatforeningen utstedt pressemeldinger, hvor de ytrer sin bekymring over det de mener er brudd på grunnloven. Malawis økonomforening har fulgt etter advokatene og kritisert myndighetene for å lyve om tilstanden til statsfinansene og den økonomiske situasjonen. Malawis journalistforening, sammen med private aviser og radiokanaler, har gått til kraftige angrep på Malawis nye og restriktive medielov - en lov som er nærmest en blåkopi av den loven ungarske myndigheter forsøkte å innføre i fjor.
I tillegg til å protestere mot loven, har mediehus over hele Malawi endret sin journalistikk. Fra å fokusere på overtro, hekseri og kvinner som føder steiner, har avisene nå begynt å skrive om politikk, økonomi og rettigheter. Aviser som for et år siden fremstod som håpløst inkompetente og amatørmessige har tatt seg selv i nakken og løftet seg opp på godt internasjonalt nivå - til regjeringens fortvilelse.
Andre aktører fra sivilsamfunnet har også engasjert seg. Menneskerettighetsorganisasjoner – som så langt har fremstått mer som pengekjære konsulentbyråer med varierende engasjement for reelle rettigheter – har skjerpet seg. Flere fremstår med tyngde og respekt når de snakker om menneskerettigheter.
Også vanlige folk har tatt til gatene i protest. Måneder preget av hyppige strømbrudd og tomme bensinstasjoner har opprørt både middelklassen og fattigfolk. I påsken toppet det seg med langvarige strømbrudd midt i semifinalen i fotballturneringen Champions League. Svarte skjermer under Manchester Uniteds seier over Schalke 04 satte sinnene i kok blant Malawis millioner av fotballfans.
At den britiske høykommissæren Fergus Cochrane-Dyet samtidig ble utvist fra landet hjalp ikke på gemyttene. Den gamle kolonimakten er Malawis største donor, og det er mer enn populariteten til engelske fotballag som binder landene sammen. Mange malawiere arbeider i Storbritannia, og mange institusjoner, som universiteter, politiskolen og hæren, har tette bånd til sine britiske motstykker. De frykter alle for konsekvensene.
Grunnen til Cochrane-Dyets utvisning gjør ham for øvrig populær blant mange malawiere: Han påpekte nemlig det åpenbare – at presidenten fører et konfliktorientert diplomati og går med sjumilssteg i autoritær retning.
Det er liten tvil om at regjeringen, og presidenten, går en tøff tid i møte – ja, tidene har vært tøffe i flere måneder allerede. Men under overflaten er Malawi rolig. Voldsbruk er en fjern tanke, og det er tross alt valg allerede i 2014. Den jevne malawier ser liten grunn til usivilisert oppførsel og forhastede slutninger. Mange håper også at presidenten kommer på bedre tanker, hans første periode var tross alt preget av mye godt lederskap og flere kloke politiske beslutninger – ikke minst en modig og suksessfull jordbrukspolitikk. Dessuten anses opposisjonen fortsatt som håpløst inkompetent og korrupt.
Noen store konsekvenser for FORUTs virksomhet ser det heller ikke ut til å bli. Vi har mottatt bred støtte for vårt engasjement i utformingen av Malawis nye alkoholpolitikk. At vår posisjon regnes som sikker gjør det ekstra spennende å følge den politiske utviklingen fremover.
Relaterte saker
-
Dobbel sykdomsbyrde for fattige land
Skal regjeringens mål om å bidra til helsefremmede politikk for alle nås, må innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer prioriteres høyere
-
Verdenskonferanse om alkoholpolitikk i Bangkok
Noe må gjøres. Nå!Vi vet nok, både om hvor store alkoholproblemene er i verden og hvilke tiltak som virker.
-
FORUT fornyer samarbeidet med gode partnere i Malawi
Samarbeidet har allerede vart noen år og har vært svært tilfredsstillende for alle parter. Rusforebygging er hovedsatsingen i programsamarbeidet.
Støttet av:
Medlem av:
FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348